Ti år med vellykket drift av Hias-prosessen

I 2016 ble Hias-prosessen satt i fullskala drift ved Hias IKS’ renseanlegg ved Mjøsa. Etter ti år med drift har anlegget spart kommunene og miljøet for flere tusen tonn med fellingskjemikalier. For innbyggerne på Hedmarken innebærer dette også årlige besparelser på rundt 4 millioner kroner.

Hias-prosessen ble utviklet ved Hias IKS, for å gjøre rensingen av avløpsvannet mer bærekraftig. Etter intense år med forskning og utvikling, ble første linje med biologisk rensing av fosfor satt i drift ved Hias IKS i 2016. Fra 2020 har tre linjer vært i drift, mens det i forbindelse med kommende nitrogenrensekrav planlegges for flere.

– Nå har prosessen vært i drift i ti år med svært gode renseresultater og store besparelser. Tidligere gikk det med 30 tonn kjemikalier i uka, til rensing av fosfor, sier administrerende direktør Knut Holen i Hias IKS.

I tillegg til kostnaden og miljøbelastningen forbundet med kjemikalier, ble 90 prosent av fosforet bundet til aluminium i renseprosessen. Da ble det uegnet til gjenvinning. Fosfor fra biologisk slam kan derimot gjenvinnes og bringes tilbake til kretsløpet som plantetilgjengelig næring.

– Fosfor er globalt en begrenset ressurs, og det er derfor viktig at dette går inn i en sirkulær prosess, sier Holen.

Fremoverlente eiere og ledere

Ved implementeringen av Hias-prosessen kunne anlegget til Hias IKS komprimeres, samtidig

som kapasiteten ble opprettholdt.

– Det var et mål i seg selv å holde investeringskostnadene nede. Det er kostbart med etablering av bassenger, og

Hias-prosessen gir samme rensekapasitet med halve bassengvolumet, sammenlignet med det opprinnelige aktivt slam-anlegget. Mindre basseng gir både reduserte investeringer og lavere klimautslipp, sier Holen.

Fordelene med den såkalte Hias-prosessen er mange. Allerede i 2015 valgte Hias IKS å søke det første patentet på metoden. Rettighetene til teknologien ble senere overført til selskapet Hias How2O.

– Det var nødvendig å sikre rettighetene til prosessen for å forsvare investeringer i forskning og utvikling, sier Holen. Han berømmer fremoverlente eiere og ledere som tidlig innså potensialet ved dette.

– At det i en kommunal virksomhet ble satt av tid og ressurser til å tenke nytt og søke gode fremtidsrettede løsninger er imponerende, sier han.